Speiling om en Linje | Symmetriakser | Speiling om et Punkt | Trekanter | Andre Figurer | Mer om Trekanter | Volum
Speiling om en Linje
Når du betrakter deg selv i speilet vil du se følgende:
Dersom du beveger deg mot speilet,
vil speilbildet bevege seg mot deg. Dersom du rygger vil speilbildet trekke seg tilbake.
Tenk deg at vi kunne observere dette fra siden, da ville vi ha ditt hode og speilbildet
i profil, og speilet ville bare være en strek (fordi vi ser det fra siden). Dette kan se
noe slik ut:
Når vi i matematikken skal speile noe om en akse eller linje gjør vi følgende: Vi trekker
linjer fra punkt på det objekt som skal speiles. Disse linjene skal stå normalt på linjen
man speiler om. Mål avstanden fra punktet på objektet til speilingslinjen. Denne avstanden
Legger du så til på andre siden av speilingslinjen. Der merker du av punktet som blir et punkt på
speilbildet. Dersom vi har en figur med et punkt A, kaller vi tilsvarende punkt på speilbildet
for A'. Dette kan foreksempel se slik ut:
Legg merke till at avstanden fra Ø til speil er lik avstanden fra speil til Ø', avstanden fra
N til speil er lik avstanden fra speil til N', osv.
Om vi starter med situasjonen til venstre
blir resultatet av speilingen situasjonen til høyre. Dersom figuren vi skal speile ligger
delvis over speilingslinjen kan det se slik ut:
Symmetriakser
Noen eksempler på symmetriakser er vist nedenfor. Vi observerer at forskjellige former
har forskjellig antall symmetriakser.
Dersom vi bretter disse figurene langs en symmetriakse, de røde strekene, ser vi at
delene på hver side av aksen vil overlappe hverandre fullstendig.
Speiling om et Punkt
Når vi speiler om et punkt trekker vi linjer fra objektet som skal speiles, gjennom punktet.
Avstanden fra objektet til punktet er lik avstanden fra punktet til speilbildet.
Eks:
Trekanter
En trekant har tre vinkler og tre sidekanter.
Der G er grunnlinja og h er høyden av trekanten.
Figuren under viser hvorfor formelen for arealet er slik.
Rettvinklet Trekant
En rettvinklet trekant består av to kateter og en hypotenus.
Begge katetene vil alltid utgjøre vinkelbeina i den rette vinkelen.
Hypotenusen vil alltid være den lengste siden i trekanten.
Likebeint Trekant
Dersom to av sidene i en trekant er like lange er trekanten likebeint.
"Pinnene" på sidene AC og BC markere at disse sidene er like lange.
Når to sider i en trekant er like lange medfører det at to vinkler
er like store. I dette eksempelet er vinkel A og vinkel B like store.
Likesidet Trekant
I en likesidet trekant er alle sidene like lange og alle vinklene er 60°
Andre Figurer
Sirkel
Se egen side.
Kvadrat
Et kvadrat er en firkant hvor alle sidene er like
lange og alle vinklene er 90°. Diagonalene er markert med røde linjer.
En diagonal er en rett linje som går fra et hjørne i firkanten til motstående hjørne.
Arealet av kvadratet er: A = a · a = a2
Omkretsen er: O = a + a + a + a = 4a.
Rektangel
Et rektangel er en firkant der sidene er parvis like lange.
Vinklene er 90°.
Arealet av rektangelet er: A = ab
Omkretsen er: O = a + a + b + b = 2a + 2b.
Parallellogram
Et parallellogram er en firkant hvor sidene er parvis parallelle.
Arealet er A = ah
og omkretsen er O = 2(a+b)
Rombe
En rombe er en firkant der alle sidene er like lange og parvis parallelle.
Arealet: A = ah.
Da alle sidene er like lange er a = b = c = d. Da blir
Omkrets: O = 4a
Trapes
I et trapes er to av sidene parallelle,
men ikke like lange.
Arealet er:
Omkretsen er:
O = AB + BC + CD + DA
Mer om Trekanter
Pythagoras
I en rettvinklet trekant er arealet av kvadratet på hypotenusen lik summen av
arealet til kvadratene på katetene.
c2 = a2 + b2
Det fines mange måter å bevise denne setningen på.
Prøv å søk på Internet etter Pythagoras så vil du finne flere metoder.
Vi bruker setningen til å finne lengden av en side
i en rettvinklet trekant når de to andre sidene er kjent.
Husk at setningen kun gjelder for rettvinklede trekanter.
Eks 1: (hypotenus og et katet kjent)
Hva er lengden av AC?
Eks 2: (begge kateter kjent)
Hva er lengden av BC?
I en rettvinklet trekant der vinklene er 30° ,60° og 90° vil
alltid hypotenusen være dobbelt så lang som det korteste katetet.
Det korteste katetet vil alltid være det motstående til vinkelen på 30°.
Dette medfører blant annet at vi er i stand til å finne
to sider i en rettvinklet trekant, når betingelsene er som over og vi kjenner en side.
Eks 3: (spesialtilfelle)
Finn AC og BC.
Siden vi har 30°,60° og 90° i trekanten vet vi at BC = 2 AC. La oss sette AC = x
x = AC = 4,6cm og BC = 2AC = 9,2cm
Volum
Terning
En terning, eller kube, er en romfigur som avgrenses av seks kvadratiske flater.
Alle sidekantene har derfor samme lengde. Dersom sidekantene av terningen = a
kan terningen se slik ut:
Overflaten av en terning blir summen av de seks kvadratenes areal:
O = 6a2
Volumet av en terning er lengde ganger bredde ganger høyde.
Siden disse har samme lengde kan vi skrive volumet som:
V = a·a·a =a3
Prisme
Et prisme er en romfigur der grunnflate og toppflate er like, og med rektangulære
sideflater som står vinkelrett på grunnflaten. Det finnes
altså prismer med svært forskjellig form. Et rett firkantet prisme kan se slik ut:
Arealet av prismets grunnflate er lengde gange bredde. Når vi multipliserer
arealet av grunnflaten med høyden, finner vi volumet.
Grunnflate = lengde · bredde = l · b
Volum : V = Grunnflate · h = l · b · h
Et rett firkantet prisme er avgrenset av flater hvor to og to er like.
Overflaten blir:
Overflate: O = 2lb + 2lh + 2bh
|