Vis RSS feed
HJEM    Søk    Logg Inn               
1MXY Hovedsiden :: Sirkelen :: Sannsynlighet :: Tallsystemer :: Potenser :: Geometri III :: Proporsjoner :: Trigonometri :: Andregradsligninger :: Ligninger II :: Funksjoner II :: Formelsamling 1MX 1MY :: Regresjon 
Formelsamling 1MX 1MY
Forrige: Innledning Neste: Formler og likninger
Gjem menyen
I.  Innledning  
1.  Tall og Tallforståelse 
 

1.1 Regning med hele tall
1.2 Brøkregning
1.3 Potenser
1.4 Regneregler for potenser
1.5 Tall på standardform
1.6 Siffer og enheter
1.7 Store og små tall
1.8 Rasjonale og irrasjonale tall

2.  Formler og likninger  
3.  Sannsynlighetsregning  
4.  Geometri  
5.  Trigonometri  
6.  Rette linjer og lineære uttrykk  
7.  Funksjoner og andregradslikninger  
8.  Potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner  
9.  Algebra  
10.  Funksjoner, vekst og areal  
1. Tall og tallforståelse

1.1 Regning med hele tall Til toppen

Tallene 1,2,3 ... kaller vi de naturlige tallene. De hele tallene består av de negative hele tallene, tallet 0 og de naturlige tallene.

De hele tallene deler vi opp i partall og oddetall. Et partall er et tall som er delelig med 2.
Partall: ... -6,-4,0,2,4,6 ...
Oddetall: ... -5,-3,-1,1,3,5,7 ...

De naturlige tallene som ikke er sammensatte, kaller vi primtall.
Primtall: 2,3,5,7,11,13,17,19 ...

Når du skal regne ut et uttrykk, gjør det alltid i denne rekkefølgen:

  1. Regn først ut parentesuttrykkene
  2. Regn deretter ut potensene
  3. Gjør deretter multiplikasjonene og divisjonene
  4. Gjør til slutt addisjonene og subtraksjonene (pluss og minus)

1.2 Brøkregning Til toppen

For de som sliter med det: telleren er over brøkstreken, og nevneren under. Husk også at brøken alltid skal være kortest mulig: 10/25 er lik 2/5. Du blir trukket i poeng for å ikke skrive 2/5.

  • Når vi utvider en brøk, multipliserer vi med det samme tallet i telleren og nevneren.
  • Når vi vil forkorte en brøk, dividerer vi med det samme tallet i telleren og nevneren.
  • Når vi skal summere brøker, må vi først finne fellesnevneren. Deretter utvider vi alle brøkene så de får den samme nevneren. Til slutt summerer vi tellerne og lar nevneren stå som den er.
  • Når vi skal multiplisere et helt tall og en brøk, multipliserer vi det hele tallet med telleren og beholder nevneren.
  • Når vi skal multiplisere to brøker, multipliserer vi telleren med telleren og nevneren med nevneren. Vi trenger ikke finne fellesnevneren
  • Når vi skal dividere med en brøk, multipliserer vi med den omvendte brøken.

1.3 Potenser Til toppen

Uttrykket 24 kaller vi en potens. Denne potensen betyr 2*2*2*2. Eksponenten 4 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv.

Regler:


a0 = 1

1.4 Regneregler for potenser Til toppen

Regler:



 

1.5 Tall på standardform Til toppen

Regel:
Et tall er skrevet på standardform når det er skrevet som
   
der og n er et helt tall.

Eksempel:

1.6 Siffer og enheter Til toppen

Regel:
I oppgaver der tallene er målte verdier, tar vi med omtrent like mange siffer i svaret som det er siffer i de tallene som er oppgitt.

1.7 Store og små tall Til toppen

Når vi regner med spesielt store eller spesielt små tall, er det lurt å skrive tallene på standardform. Se 1.5.

1.8 Rasjonale og irrasjonale tall Til toppen

Brøker og hele tall kaller vi rasjonale tall.
Et tall som ikke kan skrives som en brøk, kaller vi et irrasjonalt tall. Eksempel på dette: kvadratrota av 2.

De reelle tallene er alle de rasjonale og de irrasjonale tallene. Vi bruker ofte bokstaver R om de reelle tallene. Når vi vil uttrykke at x er et reelt tall, skriver vi ofte
    x ε R
Symbolet ε betyr at "ligger i", "tilhører" eller "element i".

 

Sidene utvikles og drives av enheten:
© 2000- 2024 Sivilingeniør Kenneth Marthinsen, org. no: 976 773 934.
Telefon 932 99 111 Postadr. Odvar Solbergs vei 112, 0973 OSLO
MAIL OSS