Innledning | Kvadratsetningene | Eksempler
Innledning 
Algebra, eller bokstavregning, viser generelle sammenhenger. Tallregning eller aritmetikk
gir oss mer spesielle sammenhenger.
Eksempel 1
En sirkel har radius 10 cm. Hva er arealet av sirkelen?
Arealet blir: A= 10cm • 10cm • π =314,2 cm2.
Men, det gjelder bare når radius i sirkelen er 10 cm.
For alle andre radier er dette arealet feil.
Et areal som gjelder for alle radier er:

Bokstaver gir en formel som er allmenngyldig mens aritmetikken (tallregning)fokuserer på en eller flere spesielle tallverdier.
Av og til skrives ikke multiplikasjonstegnet mellom faktorene; a•b skrive ofte som ab og g•(h+f)
skrives gjerne som g(h+f). Selv om man ikke skriver multiplikasjonstegnet er det der allikevel.
Når man regner med tall og parenteser har man muligheten til å trekke sammen
parentesene før man løser de opp, i algebra er denne muligheten begrenset da man ikke
uten videre kan trekke sammen for eksempel a + b. Før du går løs på regning med bokstaver er det
derfor viktig at du kjenner reglene for regning med parenteser.
Alle regneregler du kjenner fra tallregning gjelder også for algebra.
La oss se på noen regler:
Regneregler:

Kvadratsetningene 
De første fire setningene kjenner du forhåpentlig igjen fra
tallregningen. De neste tre setningen kalles for kvadratsetningene.
Nr. (7) kalles av og til for tredje kvadratsetning, den er også kjent
under navnet konjugatsetningen.
Kvadratsetningene:

Nr. (6) er andre kvadratsetning og nr. (5) er første kvadratsetning som også er illustrert grafisk nedenfor.

Disse syv setningene bør du lære deg utenat, begge veier. Årsaken til det er at du er avhengig av å gjenkjenne utrykk som en eller flere av disse sammenhengene.
Eksempler 
Fra tallregningen er vi vant med at svaret blir et tall bestående
av et eller flere siffer. Det ser veldig pent ut.
I algebra blir gjerne svaret flere bokstaver, ledd, produkter og
brøk. Dette er helt ok. og Ikke noe å bekymre seg over.
Eksempel 2:
Forkort uttrykket:

Vi ser at (x-1) er en faktor i både teller og nevner, derfor
kan vi forkorte den bort. Det blir imidlertid stående en igjen. Det
er bare når vi har faktorer at vi kan forkorte. Dersom vi har et ledd
kan vi ikke forkorte, selv om leddet er en del av en faktor. (Vi kan
selvfølgelig forkorte hele faktoren dersom det er mulig.)
Hvilket av de to svarene vi velger avhenger av smak og behag og hva
vi skal bruke resultatet til. Begge bør bli godtatt.
Eksempel 3:
Skriv enklest mulig:

Husk at når du forkorter blir det alltid en igjen. Selv om
vi har forkortet bort tre u'er i teller og nevner står vi fortsatt igjen
med en i teller
Eksempel 4:
Skriv enklest mulig:

Av og til må man bare akseptere at utrykket ikke kan forkortes.
Da er det bare å sette to streker under svaret. Det kunne jo være fristende å prøve å forkorte a'ene,
men det er ikke mulig da a'ene i teller ikke er en faktor, men et ledd.
Eksempel 5:
Skriv enklest mulig:

Vi skal prøv å forenkle utrykket. Det ser jo ikke spesielt lovende ut
her.. Vel, hovedregelen når vi skal forenkle brøkuttrykk
er å tenke faktorisering. Vi ser at telleren er andre
kvadratsetning og kan skrives som (w - 3)(w - 3). I nevner
ser vi at tallet to kan settes utenfor en parentes. Utrykket i parentesen
gjenkjenner vi som konjugatsetningen. Vi får:

Eksempel 6:
Trekk sammen og skriv enklest mulig:
Regelen er at vi multipliserer ut alle parentesene først.
Deretter samler vi andregradsleddene for seg, førstegradsleddene for seg og tallene for seg.
Dette er enkelt nok, men tidkrevende. Vær forsiktig, det er lett å gjøre fortegnsfeil her!
Eksempel 7:
Skriv enklest mulig:

Først finner vi fellesnevner. Sett utrykket på felles brøkstrek.
Multipliser ut i teller og trekk sammen. La nevner stå faktorisert.
Når teller er regnet ut faktoriseres den. Forkort det som er mulig,
i dette tilfellet 2•2.
|