Per Oppslag

prisme

Et prisme er bestemt ved en mangekant (polygon) og et linjestykke som ikke ligger i samme plan som mangekanten.

Prismet har en grunnflate gitt ved mangekanten. Grunnflaten (rød i figuren)og tilsvarene identiske flate på toppen kalles endeflater. Flatene mellom endeflatene kalles sideflater.

Figuren nedenfor viser noen forskjellige prismer.

1. er et rektangulært prisme fordi grunnflaten er et rektangel. En kube eller terning er et eksempel på et regulært prisme.

2. er et trekantprisme. Dersom grunnflaten hadde vært en likesidet trekant hadde prismet vært regulært.

Prismene i eksempel 1, 2 og 3 kaller for rettvinklede prismer fordi sideflatene står vinkelrett på endeflatene. I slike tilfeller er prismes høyde lik lengden av en sidekant.

I eksempel 4 sees et skjevt prisme. Sideflaten står ikke vinkelrett på endeflatene og lengden av sidekantene er forskjellig fra høyden.

Volumet av et prisme er grunnflaten multiplisert med høyden

Overflaten av et prisme er summen av arealet til sideflatene og endeflatene.