Vis RSS feed
HJEM    Søk    Logg Inn               
Symboler

SYMBOLER

Nedenfor følger en oversikt over de vanligste symboler som brukes i matematikk, og en forklaring på hva de betyr.

Hold curseren (pilen) over symbolet du vil finne ut mer om. En liten teksboks med en kort forklaring dukker opp. Dersom du er interesert i en mer detaljert forklaring kan du søke på ordet / ordene i boksen.

ER LIK. EKS: 2+2 = 4 IKKE LIK MINDRE ENN. EKS: 2 < 3 STØRRE ENN. EKS: 10 > 9 MINDRE ELLER LIK STØRRE ELLER LIK
DEFINERT SOM eller IDENTISK MED TILNÆRMET LIK I samme størrelsesorden, sammenligning mellom to eller flere tall for eksempel dersom begge tall er i størrelsesorden tusen, hundre osv. Brukes også som en svært grov tilnærming. PROPORSJONAL MED PARALLELL MED NORMAL PÅ / VINKELRETT PÅ /90 GRADER PÅ
Alle reelle tall, dvs. alle tallene på tallinjen, fra minus uendelig til pluss uendelig. Alle rasjonale tall, dvs. alle tall som kan skrives som brøk Alle hele tall: {..., -3, -2, -1, 0 1, 2, 3, 4, ……………….} Alle naturlige tall, dvs. alle hele positive tall, { 1, 2, 3, 4, ……………….} Leses "element i". Betyr at for eksempel x skal være element i den og den mengden. Leses "union". A union B betyr - i mengden A ELLER B
pluss minus delt på gange, multiplisert med Tegnet for uendelig. Kan også brukes med minus foran. Tegnet erstattes av og til med en pil mot høyre - pluss uendelig, eller venstre – minus uendelig. Leses 'snitt'. A snitt B betyr - i mengden A OG B
Mengden av elementene a og b. Mengden kan inneholde ubegrenset antall elementer. Alle elementene listes i klammeparentesen. Mengden av alle elementer (tall) mellom a og b, inkludert a og b.  Mengden av alle elementer mellom a og b, men ikke a og b.  mengden av alle elementer mellom a og b, men ikke a.  mengden av alle elementer mellom a og b, men ikke b.  Mengdebygger, leses: som er slik at..
Leses  ”eller” og brukes ofte i forbindelse med løsning av ligninger der x kan ha flere verdier, men bare en om gangen. Leses ”og”, brukes ofte om løsninger av ligningsett, der en løsning har en x verdi OG en y verdi. Leses ”pluss minus” og betyr pluss ELLER minus. Pilen leses ”impliserer” og kalles for implikasjonspil. Dersom du bor i Bergen impliserer det at du bor i Norge. Dvs. det er gitt at du bor i Norge. Merk at det motsatte ikke er tilfelle.  Ekvivalenspil. Dersom du bor i Oslo er det EKVAVILENT med å bo i Norges hovedstad. Å bo i Norge er ikke ekvavilent med å bo i Oslo, da det er mulig å bo andre steder. Allkvantor, for alle (x) gjelder at...
Tegn for vinkel. Etterfølges gjerne av en eller tre bokstaver som indikere toppunkt og vinkelbein. Buen over vinkelbeina sløyfes ofte. Leses ”trekanten”, gjerne etterfulgt av bokstavene ABC som representerer hjørnene i denne. Kvadratroten av ”a”. Kvadratroten av a er det tallet som ganget med seg selv gir a. n-teroten av a er det tallet som ganget med seg selv n ganger blir a. Eks: tredjeroten av 125 er 5 fordi 5· 5· 5 = 125  Minustegn for tallmengder. Eksistenskvantor. Det finnes (minst en x) for hvilket .... er tilfelle.
Den tomme mengde. Leses ”f av x”. f er navnet på funksjonen og x er navnet på den variable. f(2) er verdien av funksjonene når den variable er lik to. Summetegn Fakultet. 5! = 5·4·3·2·1  Potens der a er grunntall og n er eksponenten. Eksponenten forteller hvor mange ganger grunntallet skal ganges med seg selv. Negasjon. Leses ”ikke”.

Dersom det er tegn eller symboler du savner hører vi gjerne fra deg.

Sidene utvikles og drives av enheten:
© 2000- 2019 Sivilingeniør Kenneth Marthinsen, org. no: 976 773 934.
Telefon 932 99 111 Postadr. Odvar Solbergs vei 112, 0973 OSLO
MAIL OSS